Først det viktigste: La det ikke være noe tvil om at rapportering er bra og viktig. Rapportering er et verktøy for forbedring som bidrar til at flere selskaper arbeider for kjønnsbalanse, etnisk og kulturelt mangfold, likestilling og ikke-diskriminering. Rapporteringen bidrar til økt transparens og sammenlignbarhet mellom virksomheter, dokumentasjon som gjør at vi unngår «lillavasking» og får økt fokus på mangfold og inkludering både i styrerommene, ledergrupper og blant investorer.
Viktigere enn rapportering er tiltakene i seg selv
I en hektisk hverdag er det viktigere å bruke tid på tiltak som faktisk bidrar til et mer likestilt og mangfoldig arbeidsliv, enn å stadig øke rapporteringen. Mye rapportering kan i verste fall medføre både rapporteringstretthet og manglende engasjement for tiltak som virker. Vi ser derfor frem til en viktig og interessant debatt når Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Equality Check inviterer til panelsamtale under Arendalsuka i år, sammen med blant EY, NHO og undertegnede (Norconsult).
Særnorske regler kan bli litt sært
I dag må norske virksomheter følge likestillings- og diskrimineringsloven, regnskapsloven, aksjeloven, åpenhetsloven og ARP (aktivitets- og redegjørelsesplikten). I seg selv er dette positivt. Utfordringen kommer når vi som EØS-medlem i tillegg må forholde oss til nye europeiske regelverk, slik som CSRD (Corporate Sustainability Reportering Directive) og CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive). Med CSRD kommer utvidede krav for mangfold og inkludering, både med hensyn til revisjon, rapportering og oppfølging av tiltak og utvikling. For å bøte for risikoen for dobbeltrapportering vil norske myndigheter integrere CSRD i eksisterende nasjonale regelverk, som for eksempel ARP. Stortinget vedtok i juni endringer i regnskapsloven og flere andre lover i samsvar med EUs bærekraftsdirektiv CSRD (ikrafttredelse per nå ikke fastsatt). I tillegg skal det utarbeides sjekklister for å hjelpe selskaper best mulig gjennom rapporteringsjungelen. Vel og bra – men vi tror rapporteringen fortsatt kan forenkles, og spør om det i det hele tatt er behov for særnorske krav i tillegg til CSRD.
Reell endring og velfungerende tiltak viktigere enn rapportering
Som en del av den norske byggenæringen representerer Norconsult også Norges største fastlandsnæring med 100 000 bedrifter og over 400 000 medarbeidere. Tilgang til relevant kompetanse, erfaring og dyktige kollegaer med ulik bakgrunn, kjønn, alder og etnisitet er avgjørende for å belyse saker fra ulike vinkler, og dermed treffe de beste beslutningene for fremtiden. Hver dag arbeider vi for å forbedre hverdagen, og for å skape et mer mangfoldig og inkluderende arbeidsliv og hindre diskriminering. Likestilling burde være en selvfølge i Norge i 2024, men dessverre er det fortsatt en vei å gå. Derfor må vi bruke enda mer tid på å gjennomføre tiltak, vi må arbeide med holdninger, diskutere utfordringer og bygge gode forbilder både internt og eksternt. Dette vet vi at fungerer.
Vi arbeider i en sterkt konkurranseutsatt næring, hvor hver time teller. I praksis innebærer dette at tiden vi bruker på rapportering konkurrerer om tiden vi kan bruke på tiltak som monner. Næringen og Norconsult ønsker tydelige og gode standardiserte rapporteringskrav til mangold og inkludering velkommen. Og vi vet at med økt rapportering følger økt transparens; det skal være lett å sammenligne selskaper på tvers av ulike bransjer, næringer og land. Slik skaper vi sunn konkurranse om å være best, også når resultatene handler om mangfold og inkludering. Det er ingen tvil om at rapportering er bra. Men dobbeltrapportering og særnorske regler er ikke det som raskest skaper et mangfoldig arbeidsliv. La oss heller bruke mer tid på tiltak som monner!