Equinor Mongstad: Tilstandsrapporter etter industriutslippsdirektivet (IED)

Bakgrunn for oppdraget er EUs industriutslippsdirektiv (IED) som skal bidra til å redusere forurensing og gi like konkurransevilkår for europeisk industri. I Norge er IED implementert i forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Pålegg om utarbeidelse av tilstandsrapport etter §36-21 gis ved søknad om ny eller revisjon av eksisterende tillatelse.

Mongstad oljeraffineri startet produksjon på midten av 1970 tallet. Arbeidet med tilstandsrapporten startet med å dele industriområdet inn etter delområder basert på funksjon. Innenfor hvert delområde ble aktivitet, kjemikalier, avfallshåndtering og historiske søl/ spill som kan ha forårsaket forurensning kartlagt. De innledende studiene konkluderte med sannsynlighet for at det var forurensning på eiendommen.

Videre arbeider omfattet miljøteknisk kartlegging av grunn og grunnvann, inkludert grunnvannsstrømning på hele eiendommen med hensikt å bekrefte eller avkrefte funn fra de innledende vurderingene.

På grunnlag av kompleksiteten knyttet til ulike aktiviteter, forurensningspotensialet, spredningsveier og eiendommens størrelse, ble det en nøkkelfaktor å kunne sammenfatte all informasjon på en visuell og tydelig måte. Etter all informasjon fra teoretiske studier og miljøtekniske undersøkelser av grunn og grunnvann var sammenstilt, ble det gjennom kriterier definert ut 27 risikoområder. Disse områdene ble kategorisert etter risikograd og visuelt fremstilt med farger og kartfestet.

For å optimalisere visning av grunnvann og spredningsveier ble det utarbeidet en digital, geologisk 3D modell. Modellen inkluderer informasjon som berggrunn, løsmassekvalitet, nedgravd infrastruktur, grunnvannsnivå og kjemisk kvalitet på løsmasser og grunnvann. Via modellen ble kildeområder definert og mulige spredningsveier tydelig. Modellen ble tilgjengeliggjort for kunde gjennom et visningsverktøy.

For kommunikasjon og felles forståelse av funn og risikonivå ble fargekoding av risikoområder og modellen avgjørende. Benyttede visualiseringsløsninger bidro til å redusere risiko for misforståelser, samt at involverte parter kunne diskutere risikobilde, metoder og eventuelle saneringsløsninger på et høyere nivå, raskere enn ellers. Samlet sett har digitale og visuelle metoder bidratt til å øke sannsynligheten for å finne optimale og bærekraftige løsninger på miljøutfordringene, god dialog med forurensningsmyndighetene, samt bidratt til å redusere tidsforbruk og kostnad.