– Mer brannvesen for pengene

Storbrannen i Krokstadelva minnet oss om hvor store ressurser som kreves når det oppstår en krise. I etterkant har mye av diskusjonen handlet om bygg og tekniske forhold. Men brannen løfter også frem et helt annet vesentlig spørsmål: Er brann- og redningstjenesten organisert slik at vi får best mulig beredskap ut av ressursene?

Hendelsen peker på hva samfunnet må være forberedt på i fremtiden, enten det er klimaendringer, sikkerhetspolitiske kriser eller katastrofer. Derfor er det viktig å se på organiseringen av brannvesen, både i lys av hendelsen i Krokstadelva og ikke minst av endringer i risikobildet som følge av blant annet krigen i Ukraina.

Mange norske brannvesen er i dag små organisasjoner med deltidsansatte mannskaper. De løper fra jobber, fotballkamper og familieselskaper for å redde liv og verdier. Ved siden av å dekke alle brannvesenets oppgaver må også de minste enhetene ivareta HMS og sikkerhet for personell som skal i innsats, kompetansekrav og viktig forebyggende arbeid. De må også forholde seg til økende krav til teknologi, materiell, øvelser og samvirke. Dette er en stor utfordring for små organisasjoner. Det er også krevende for allerede hardt pressede kommuneøkonomier, som skal løse store oppgaver innen blant annet skole, helse, vann og avløp. Endringer i trusselbilde gjør at brannvesenet må være forberedt på andre typer hendelser enn det vi er vant til, og det krever ny kompetanse.

Erfaringer fra en rekke brannvesen i Norge, spesielt deltidsbrannvesen, viser også at det er utfordringer knyttet til rekruttering og utdanning av de ansatte. Dette inkluderer lovpålagt utdanning.

Summen av utfordringene gjør at vi for alvor må se på hvordan den totale organiseringen av brannvesenet i Norge er bygget opp. Vi må se på muligheten for større enheter, og vi må se på hvordan brann-Norge kan samarbeide bedre. Det ser vi allerede konturene av i Brannsamarbeid Vest og Brannsamarbeid Trøndelag, mens Innlandet har begynt en tilsvarende prosess. Disse samarbeidene er godt forankret. Det nytter ikke med intensjoner om samarbeid i fagmiljøene alene.

Det er gjennomført flere utredninger som peker på konkrete tiltak for å bedre organiseringen, men svært lite har skjedd. Titter vi over landegrensene våre, er både danske og svenske myndigheter aktive i videreutvikling av sine brannvesen. Her har våre politikere noe å strekke seg etter. Likevel finnes det allerede handlingsrom for våre kommunale og interkommunale brannvesen.

I Vestfold har kommunene tatt diskusjonen om samarbeid. På oppdrag fra Larvik og Sandefjord kommuner og Vestfold Interkommunale Brannvesen utredet Norconsult et felles brann- og redningsvesen. Analysen viste at en videreføring av tre separate brannvesen ville gi en mer fragmentert beredskap, der kompetanse og spesialressurser ikke ble plassert ut fra et samlet risikobilde. Fra 1. januar 2027 slås de tre brannvesenene sammen til Vestfold brann og redning IKS, landets første fylkesdekkende brannvesen. I sum gir dette bedre beredskap, mer effektiv ressursbruk, bedre samarbeid og tydeligere ledelse, samtidig som kommunene skal ha minst like god lokal beredskap som i dag.

Etter brannen i Krokstadelva må flere kommuner ta denne diskusjonen og se på mulighetene for utvidet samarbeid med naboen. Vi må også få til bedre koordinering i regionene. Vi står overfor et annet og mer utfordrende risikobilde enn det vi har vært vant til de siste ti årene. Vi må være forberedt på flere langvarige hendelser og klimautfordringer. Samtidig må totalforsvaret styrkes.

Dette debattinnlegget ble publisert på Bygg.no 4. november 2026. På Norconsults podcast-side Fremsyn er det også publisert en episode om tematikken, den den er også tilgjengelig via Spotify.