– Billige månedskort gir dårligere kollektivtilbud
I innlegget «Myter og fakta om nasjonalt månedskort» i DN 8. juni skriver Lars Henning Wøhncke at vi bør se til erfaringer fra Tyskland og Østerrike, fremfor å stole på utredninger fra Norge i vurderinger av effekter av nasjonalt månedskort. Han vil tre myter til livs, og ber om at norsk samferdselsforvaltning lener seg mindre på «det tradisjonelle samfunnsøkonomiske tankesettet», og mer på erfaringene fra Tyskland.
Vi vil sterkt ta til orde for mer samfunnsøkonomisk metode i vurderingene av billige månedskort.
Samfunnsøkonomisk metode handler om effektiv bruk av ressurser. Når målet er å overføre trafikk fra bil til kollektivtransport, viser både forskning og erfaring at det er mer effektivt å bedre tilbudet enn å redusere prisen («Kollektivtransport», TØI-rapport 1979/2023). Det overordnede målet med kollektivtransporten er å gi befolkningen tilgang til mobilitet. I byene er nullvekstmålet førende, altså at biltrafikken ikke skal øke, selv om befolkningen øker.
Det handler om å utvikle attraktive byer med god mobilitet og god fremkommelighet. For å få til dette må kollektivtransporten videreutvikles, ikke strupes av påtvunget lavere priser.
Med dagens finansieringsordning vil lavere billettpriser medføre økte finansieringsproblemer for fylkeskommunene. Nå bevilges det gigantiske summer fra staten til fylkene for å redusere prisen på 30-dagersbilletter, til tross for at fylkeskommunene sliter med økonomien og må vurdere kutt i kollektivtilbudet. Fylkeskommuner opplever at slike støtteordninger aldri fullfinansieres, og at fylket må ta noe av finansieringen selv. Øremerket støtte til reduksjon i månedskortprisen ødelegger dermed for fylkenes takstmyndighet og mulighet til å levere et godt kollektivtilbud.
Pris er et viktig virkemiddel for å styre etterspørsel og kapasitetsutnyttelse, som hules ut med billige månedskort.
Skru heller ned prisen for dem som reiser kollektivt av og til, hvis prisene skal ned.
En rekke områder har innført enkeltbilletter med økende rabatt per reise, slik at det blir billigere å bruke kollektivtransport av og til. Dette er billettslag rettet mot at trafikanter kan erstatte bilreiser med kollektivtransport. Rabattsystemet kan med tiden eliminere behovet for periodebilletter, og slike billettslag kan således være første skritt på vei mot et betalingssystem uten ulike billetter, kun med betaling per reise. Da tenger ikke reisende vurdere valg av billett, og vi unngår at folk reiser kollektivt på reiser hvor sykkel og gange er enkle alternativer, bare fordi de allerede har en periodebillett.
Vi må jobbe for at betaling for å reise kollektivt blir like enkelt og usynlig som betaling for å kjøre bil gjennom bomringen. I bomringen betaler en bare for de reisene en gjennomfører. Slik bør det være på kollektivtransporten også, slik at folk automatisk får den beste prisen for sitt bruk.
Det er flott med ekstra bevilgninger til kollektivtransport, men å øremerke engangsstøtte til billige månedskort er dumt. Resultatet kan fort bli at fylkeskommunene må øke prisene tilbake etter kort tid, og da blir trafikantene sure. Etterspørselseffektene av prisøkninger er beklageligvis ofte større enn av prisreduksjoner.
Legg heller pengene inn i bedre tilbud, og oppfordre kommunene til bilrestriktive tiltak. Dette gir flere kollektivreiser og kan gi en positiv spiral hvor fylkeskommunene kan takstfinansiere bedre tilbud.
Dette debattinnlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 17. juni 2026
Kristine Wika Haraldsen
Seniorrådgiver mobilitet og samfunnsøkonomi
Kontakt oss
