Planlegging og gjennomføring av store komplekse byggeprosjekter kan være svært krevende. God kontroll gjennom hele prosjektet bidrar til at kostnadsestimater overholdes og avvik oppdages og lukkes så raskt som mulig. Det gir en tryggere og bedre byggeprosess.
– Veldig ofte blir ansvarlig søker hentet inn rett før man søker tillatelse, men det er mange forhold du må ta hensyn til tidlig i prosessen. Byggherren er gjerne ikke klar over omfanget, spesielt på mindre prosjekter. Når ansvarlig søker kommer tidlig inn kan vi å avdekke krav til de ulike fasene i et oppdrag, som ofte påvirker hvordan de ulike fagene må jobbe sammen, sier sivilingeniør Marianne Tenold, teamleder og fagansvarlig for ansvarlige søkere i Norconsult i Sandvika.
«PÅSE-ANSVAR»
Ansvarlig søkers ansvar defineres i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Byggesaksforskriften definerer ansvarlig søker som en administrativ rolle som skal koordinere prosjektet og påse at alle ansvarsoppgavene til foretakene blir ivaretatt. I tillegg har ansvarlig søker et samordningsansvar overfor de ansvarlige foretakene gjennom prosjekteringsfasen og utførelsesfasen.
– Ansvarlig søkers ansvar er ofte et «påse-ansvar». Det vil si at man skal påse at ansvarsoppgavene blir ivaretatt, men ikke utføre dem selv. Man har ikke ansvar for innholdet av oppgavene. Jeg tenker ofte at vi er tiltakshavers høyre hånd i å kartlegge krav og sikre at alle oppgaver er belagt med ansvar, sier Tenold,
Tenold ble nylig invitert til å holde et foredrag om ansvarlig søkers rolle i da Norske arkitekters landsforbund (NAL) gjennomførte et kurs om utfordringer i komplekse byggesaker.
– Både arkitekter og ingeniører trenger å ha god kjennskap til plan- og bygningsloven. Særdeles viktig er det å være bevisst på hva rollen som ansvarlig søker- og ansvarlig prosjekterende i byggesaker innebærer, sier kursansvarlig Dagny Marie Bakke fra NAL.
DET STORE ULVEN-PROSJEKTET
Norconsult har fem personer i Sandvika som jobber fulltid som ansvarlige søkere. I foredraget viste Tenold til Norconsults arbeid med Obos på utviklingen av Ulven-området i Oslo – et lager- og logistikkområde som i fremtiden skal fylles med bærekraftige løsninger for 3 000 boliger og 200 000 kvadratmeter med næring. For Obos-prosjektet gikk Tenold gjennom de viktigste paragrafene i reguleringsplanen for området punkt for punkt, for å vise hvordan dette skapte føringer for arbeidet, men som også ga mange runder og diskusjoner.
– Ulven har vært krevende og spennende. Med svært mange aktører involvert stilles det høye krav til koordineringsarbeidet, likevel ble den største utfordringen i dette prosjektet at Bymiljøetaten skulle godkjenne byggeplanen før rammetillatelsen, sier Tenold, og tilføyer:
– Det er viktig å være klar over kravene slik at man kan koordinere de ulike fagområdene tidlig nok. Selv en mindre sak, som at varelevering skal skje på egen grunn, kan føre til store konsekvenser for prosjekteringen. For vårt tilfelle medførte dette noen runder frem og tilbake for å klare å tilfredsstille krav i bestemmelsene, brukere, Bymiljøetaten og oppdragsgivers visjoner for området.
Hege Njå Bjørkmann