Oppdraget
Analysen ble gjennomført i tett samarbeid med Asker kommune. Tilgjengelig kartverk som eksempelvis ledningsnett, aktsomhetskart, drenslinjer ble benyttet og alle funn ble stedfestet gjennom gårds- og bruksnumre, adresser eller SID-numre. Det ble i alt gjennomført 22 arbeidsmøter med kommunen og identifisert over 600 sårbare punkter i kommunen. Dette dreier seg i hovedsak om stikkrenner, bekkeinntak/utløp og bekkelukkinger, flaskehalser på ledningsnettet og kjente problempunkter ved tidligere flomhendelser. Analysen inkluderte all overvanns- og flominfrastruktur, både over og under bakken, uavhengig av eier av infrastrukturen. På denne måten ga analysen et svært godt totalbilde på alle kommunens bekkefelt og vassdrag, og de respektive farene som kan oppstå. Funnene er nå registrert i kommunens GIS-system slik at vurderingene gjort i analysen er lett tilgjengelig for hele kommunen.
Av de omtrent 600 farene som ble identifisert ble omtrent 70 tatt med videre inn i den påfølgende ROS-analysen. Som sannsynlighetskategorier ble det valgt å bruke kjente gjentaksintervaller fra VA-teknikken for på den måten å kunne koble akseptkriterier for skader sammen med gjeldende dimensjoneringskriterier i gjeldende veileder. Dette danner igjen grunnlaget for å kunne sette sonevise/nedbørfeltvise krav i plan- og reguleringsbestemmelser som er tilpasset nedbørfeltets sårbarhet for skader ved ekstremhendelser. Sårbare områder får dermed strengere krav enn lite sårbare områder.
ROS-analysen munnet videre ut i en prioritert liste over avbøtende tiltak og en prioritering av nedbørfeltene etter risiko. Basert på dette ble planer for helhetlig sanering og risikohåndtering på kort og mellomlang sikt utarbeidet.
Excel ble benyttet som verktøy for registreringen med målsetning om å utvikle et godt verktøy for kommunen i videre drift og planlegging av tiltak. Verktøyet oppdateres nå løpende etter hvert som saneringsarbeidet skrider frem, og synliggjør på en god måte hvordan kommunen aktivt jobber med klimatilpasning og risikoreduserende tiltak på overvannsområdet.
ROS-analysen ble så tatt videre i en påfølgende multikriterieanalyse hvor kostnader, nytte og risikoreduksjon ble vektet på nedbørfeltnivå. Alternativt kan metoden benyttes til å vurdere ulike aktuelle tiltakspakker/saneringsstrategier for områdesanering opp mot hverandre for på den måten å finne den optimale strategien basert på kost/nytte.
Løsningen
Prosjektet hadde en innovativ karakter der det var viktig for kommunen at bærekraftsdimensjonene (sosial, miljømessig, økonomisk) ble inkludert i nyttevurderingen og i måloppnåelsen (FNs bærekraftsmål). Det ble utviklet register for nyttefaktorer innenfor hver av bærekraftsdimensjonene, samt register for enhetskostnader og en vurdering av risikoreduksjon og restrisiko ved gjennomføringen av tiltakene. Kostnader, nytte og risikoreduksjon for ulike tiltak ble deretter vektet mot hverandre i en multikriterieanalyse for på den måten å kunne finne de saneringsprosjektene som gir størst nytte og størst klimatilpasningseffekt samt størst risikoreduksjon for lavest kostnad. Basert på disse funnene kan kommunen justere ambisjonsnivået i saneringsarbeidet avhengig av tilgjengelige økonomiske og personellmessige ressurser.
Resultatet
Resultatet av arbeidet med ROS-analysen på overvannsområdet i Asker kommune dannet et viktig beslutningsstøttegrunnlag for utarbeidelsen av kommunedelplan VA. ROS-analysen er utarbeidet på en måte som gir driften et arbeidsverktøy som kan holdes løpende oppdatert. Analysen gir kommunen et velbegrunnet grunnlag for å kunne jobbe videre med bærekraftige kost/nytte-vurderinger slik at overvannsrelaterte tiltak på overvannsområdetkan optimaliseres (både økonomisk og personell/materiell).
Håkon Reksten
Avdelingsleder Hovedkontor
Kontakt oss
