Nordåsvannet mulighetsstudie

Oppdraget

Nordåsvannet er en saltvannspoll med ca. 20 km strandlinje til fastland. Området har en sentral beliggenhet i søndre del av Bergen kommune, og er det nærmeste sjøarealet for en stor del av befolkningen i bydelene Fana, Ytrebygda, Årstad og Fyllingsdalen. I strategisk temakart BERGEN 2030 er Nordåsvannet et prioritert friluftsområde. Målsetningen er at strandsonen langs Nordåsvannet skal bli mer tilgjengelig for ferdsel, og området skal på lengre sikt søkes utviklet til et sammenhengende friluftsområde.

Oppdraget omfatter to områder i Nordåsvannet: strandsonene Paradisbukta – Hopsbukta og Stølsvika – Sørevågen. Disse områdene har i dag liten verdi for friluftsliv fordi strandsonen er sterkt preget av vegfyllinger. Straumeveien og E39 er anlagt i strandsonen, med kort avstand til sjøen, og arealene mellom veg og sjø er for små til at de kan bearbeides og opparbeides til velfungerende friluftsområder eller turveger. Som en del av det videre arbeidet med å utvikle Nordåsvannet til et sammenhengende friluftsområde har Norconsult utarbeidet forslag for utforming av nye strandsoner i de to områdene ved bruk av overskuddsmasser av sprengstein.

Løsningen

Utformingen av det nye landskapet er inspirert av det opprinnelige naturlandskapet ved denne enden av Nordåsvannet med små furukledde koller, viker og gressflater. Et variert og småskala landskap som innbyr til strandhugg og aktiviteter knyttet til vannet. Det er ved utformingen av fyllingene tatt hensyn til topografien under vann for å beholde de lokale strømningsforhold og sikre en god utskifting av vannet ved flo og fjære. Områdene formes slik at oppholdsplasser og turveger skjermes for trafikkstøy, og gis naturlige terrengformer for ikke å virke visuelt dominerende i landskapet. Ved utformingen er det etterstrebet løsninger som gir tilstrekkelig store og funksjonelle friområder, samtidig som en i størst mulig grad bevarer sensitive økosystemer i fjæresonen.

Det er også etterstrebet en fleksibel utforming som lar seg justeres uten å miste grunnleggende kvaliteter. Sprengstein fylles til ca. 50 cm under ny terrengoverflate på land og i ny strandsone. Den siste halvmeteren brukes til å mette fyllingen og definere ny bruk av området. I fjæresonen fylles det med finere steinmasser og der det skal anlegges badestrand legges det ut et godt lag med natursand. Siden Nordåsvannet ligger godt skjermet fra havet er det lite strømmer og bølger utover flo og fjære. Dette gjør anlegging av nye strender til et realistisk tiltak. Størstedelen av strandlinjen vil være bratt og ligge som en enkel plastret steinfylling med helning på max 1:1,4. Denne vil med tiden gro igjen med tang og grønske fra sjøsiden og med saltelskende urter og busker fra landsiden. Steinplastringen utføres i ulike stigningsforhold som veksler langs strandlinjen, dette skal illudere svabergene som er typiske for dette området. Mellom øyer og over sund bygges broer i slik høyde over vannet at småbåttrafikk kommer igjennom på fjære sjø, kajakker på flo. Vanndybde skal være nok til at store og små fritidsbåter kan seile forbi øyene og legge til langs land slik som i dag. Noen av øyene er bare tilgjengelig med båt eller en liten svømmetur unna.

Resultatet

Områdene Paradisstranden og Stølsvika – Sørevågen er utpekt som aktuelle lokaliteter for samfunnsnyttig disponering av masser i kommuneplanens arealdel. Mulighetsstudien er en del av det videre arbeidet med å utvikle Nordåsvannet til et sammenhengende friluftsområde.